Hva skal man med en begrepsbank?
Begreper er mer enn bare bokstaver satt sammen til ord på en fornuftig måte. Begreper har meningsbærende innhold - de betyr noe! I dem ligger det nøkler til å forstå seg selv og alle sammenhenger man er en del av. Vi bruker begreper til å lære, uttrykke behov, drømme, planlegge, samarbeide, argumentere og reflektere.
Elever med norsk som andrespråk
Mange begreper bruker vi i kommunikasjon med andre hver eneste dag. Begreper vi trenger, og som brukes hyppig, lærer vi raskt. For elever med norsk som andrespråk, sier professor i andrespråkslæring Jim Cummins at det i gjennomsnitt tar to-tre år å utvikle et godt nok ordforråd til å mestre hverdagen. Skolespråket vårt, det akademiske fagspråket, er mye vanskeligere tilgjengelig, og tar mellom fem-syv år å lære. Hvis elevene ikke møter dette språket på skolen, er det sannsynlig at de aldri lærer det.
Elever med lese- og skrivevansker
Barn som kan mange ord tidlig lærer også lettere å lese og skrive, selv om de strever med for eksempel dysleksi. Waaler og Waaler i Dysleksi Norge skriver: “Det at det så tydelig er en signifikant sammenheng mellom et tidlig godt utviklet vokabular og både leseforståelse og ordavkoding, understreker betydningen av å arbeide målrettet for å styrke elevenes ordforråd i tidlig skolealder” (Waaler & Waler, 2018, s. 22).
Så hva skal vi med en begrepsbank med fokus på fagbegreper? Jo, vi skal utnytte mulighetsrommet vi har på skolen til å bygge ordforråd, slik at barn og unge får de beste forutsetningene for å mestre livet som ligger foran. Vi skal gi dem verktøy for framtida, hjelpe dem å utvikle skolespråket sitt, og vi skal gi dem nøklene til leseriket. Det er vårt ansvar og vår forpliktelse som lærere. I Creazas begrepsbank har vi laget forklaringer og oppgaver til 550 sentrale skolefaglige begreper. Jobber dere jevnt og trutt med disse, får elevene en god forståelsesgrunnmur som kan ha betydning resten av livet.
Hva finner jeg i begrepsbanken?
Begrepsbanken forklarer over 550 begreper med enkle presentasjoner som man kan klikke seg gjennom. For å se begrepsforklaringen, klikker man på det aktuelle begrepet fra den alfabetiske listen. Du kan se begrepene oversatt til ni språk ved å velge språk på knappen øverst til høyre.
Begrepene blir forklart med et enkelt språk, og med visuell støtte på hver side i produktet. Både navnet og definisjonen av begrepet er oversatt til ni språk. Definisjonene er også lest inn med lyd, slik at man kan lytte til dem på norsk og de ni språkene.
Den første siden man ser når man går inn på et begrep, er en forside med en definisjon. For begrepsforklaringene under norskfaget er det gjort litt annerledes. Her er definisjonen på siste side.
På begrepsforklaringens siste side finner man et oppsummerende tankekart. Det er både tekst og visuell støtte i tankekartene, slik som i resten av produktet.
Det er laget en oppgave som hører til hver begrepsforklaring. Man finner oppgaven ved siden av selve presentasjonen av begrepet. Klikk på oppgavebildet for å se nærmere på oppgaven. Inne på oppgavesiden kan du se hva oppgaveproduktet inneholder. Du kan også lese instruksjonen til elevene på høyre side. Når du klikker på “Løs”, åpnes produktet i riktig verktøy og du kan begynne å jobbe med oppgaven. Du finner igjen alt du har jobbet med i Creaza under “Mitt innhold”.
Når du tildeler produkter i oppgave til elevene, kan du enkelt følge med på deres læringsprosess under “Mitt innhold” og “Tildelt av meg”. Her kan du også legge inn fremovermeldinger til elevene.
Når skal jeg bruke begrepsbanken?
Det kan være fint å vise begrepsbanken til elevene og tipse dem om at de selv kan bruke den som et oppslagsverk når de jobber med fag. Sett av tid til å jobbe målrettet med å forstå nøkkelbegreper knyttet til aktuelle temaer. Både elever med lese- og skrivevansker og elever med annet morsmål enn norsk har spesiell nytte av å jobbe målrettet med å lære begreper.
Hvordan kan jeg bruke begrepsbanken?
Creaza ønsker å legge til rette for at du som lærer kan ta eierskap til arbeidet med begrepsbanken. Du har mange muligheter til å legge til rette for tilpasset opplæring for dine elever.
Den enkleste måten å jobbe med begrepene på, er å se gjennom begrepsforklaringene sammen med elevene, og snakke om det man ser på hver side. Hva er det egentlig vi leser og ser her? Man kan snakke sammen i plenum med forklaringen på storskjerm, eller i små grupper. Etter dette kan du tildele oppgaven som hører til begrepet slik at elevene kan jobbe med å skape en dypere forståelse gjennom aktivt arbeid.
All grafikk som er benyttet til å visualisere begrepsforklaringene er tilgjengelig for lærere og elever i Cartoonist. Du kan bruke den samme grafikken som elevene ser i begrepsforklaringen til å lage oppgaver der elevene kan jobbe videre med begrepet på ulike måter. Elevene kan lage alternative produkter der de også bruker lyder, egne bilder og videoer og animasjoner. Kanskje det skjer noe spesielt med en av karakterene fra begrepsforklaringen? Ser dere en rekvisitt som dere ønsker å utforske mer? Det kan være spennende å la elevenes nysgjerrighet og interesse drive læringsprosessen videre.
Når du tildeler produkter i oppgave til elevene, kan du enkelt følge med på deres læringsprosess under “Mitt innhold” og “Tildelt av meg”. Her kan du også legge inn fremovermeldinger til elevene.
Hvordan kan jeg bruke begrepsbanken i en gruppe med ulik språklig bakgrunn?
For elever med ulik språklig bakgrunn er det nyttig at språket fremstilles sammen med andre representasjonsformer. Eksempler på slike kan være konkreter, bilder, kart, symboler, diagrammer, handlinger og dramatisering m.m. (Øzerk, s. 14-16) Begrepsforklaringene i Creaza underbygger dette prinsippet så mye som mulig.
I tillegg til å lese, se på og snakke om begrepsforklaringene, kan dere for eksempel dramatisere eller skape egne konkreter sammen.
Undersøkelser viser at man tidligere så på det å ha en annerledes språklig bakgrunn med et mangelperspektiv; altså at eleven(e) mangler noe sammenlignet med majoriteten av elevgruppen (Monsen & Randen, 2022, s. 140). Med mer kunnskap er dette synet heldigvis blitt endret. Elever med ulik språklig bakgrunn bør få opplevelsen av at deres flerspråklige kompetanse er en ressurs i stedet for en mangel. Her har læreren et spesielt ansvar.
Vår begrepsbank har en del støtte på de ni språkene som er de størst representerte morsmålene i norske skoler utenom norsk. Målspråket er likevel norsk. Elevene kan bruke støtten til å få en innledende forståelse av begrepet.
Du som lærer bør ha følere ute for om eleven allerede kjenner begrepet på morsmålet sitt, men mangler det norske ordet, eller om hele begrepet er ukjent for eleven. Denne bevisstheten kan veilede deg i arbeidet med begrepet.
Undersøkelser viser at tekster i læremidler ofte forklarer begreper knyttet til fagene, men at elever med ulik språklig bakgrunn kan mangle forståelse for de mer dagligdagse ordene som binder det hele sammen. Med denne elevgruppen er det derfor viktig at du tar deg god tid til å forklare begreper og ord som ikke oppfattes som fagbegreper også.
I begrepsforklaringene våre ser elevene både en definisjon av begrepet og begrepet satt inn i en språklig og visuell kontekst. Når elevene får være aktive ved å bruke Creazas verktøy, får de mulighet til å selv sette begrepene inn i en kontekst som de skaper selv. De kan også øve på å definere begrepet med sine egne ord. Slik kan du forsikre deg om at eleven har tatt ordet inn i sitt produktive ordforråd.
Med Creaza trenger ikke elevene kun å uttrykke seg muntlig og skriftlig, men de kan vise forståelse med bilder, former, farger, lyder, musikk, symboler, tankekart, tidslinjer og andre ting som er relevant for dem. Dette gjør at alle elevene i samme gruppe kan ha nytte og glede av å gjøre den samme aktiviteten, og likevel oppleve mestring og motivasjon. I tillegg til disse begrepsbankene i KRLE, naturfag og norsk, tilbyr Creaza en tverrfaglig begrepsbank som kan være nyttig for dine elever. Du finner den i ressursen som vi har utviklet for ukrainske elever.
Kilder:
Monsen, M. & Randen, G. T. (2022). Andrespråkdidaktikk - en innføring. Cappelen Damm.
Waaler, V. L. & Waaler, V. (2018). Når lesing blir vanskelig. Dysleksi Norge Fagressurs
Øzerk, K. (2010). NEIS-modellen - Pedagogiske ideer og metoder for språkutvikling, lesing og innholdsforståelse. Oplandske Bokforlag.